Latin-Amerika og Karibia varmes raskere enn resten av verden, og økonomien kjølner. En ny rapport viser at regionen står foran enorme klimadrevne tap.
Latin-Amerika og Karibia står i en økonomisk skvis idet regionen blir stadig varmere. En ny rapport fra FNs økonomikommisjon for Latin-Amerika og Karibia (ECLAC) viser at regionen er inne i en periode med vedvarende lav vekst, samtidig som klimaendringene forsterker de økonomiske utfordringene.
Ferske analyser fra Task Force on Climate, Development and the International Financial Architecture advarer om at klimainduserte sjokk vil ramme både produktivitet og vekst hardere i årene som kommer, og at investeringene som kreves for å snu utviklingen, er langt større enn det dagens offentlige budsjetter kan håndtere.
Forskerne har analysert utviklingen i seks særlig sårbare land: Den dominikanske republikk, Guatemala, Honduras, Jamaica, Paraguay og Peru.
Karbonavgifter
Med temperaturøkninger på mellom 2,4 og 4,9 grader innen 2100 viser modellene at den økonomiske produktiviteten kan falle markant. Innen 2050 kan BNP-veksten synke til mellom 1 og 0,2 prosent, og innbyggernes kjøpekraft kan falle med opptil 22 prosent. Hver grads oppvarming fører til eksponentielt større økonomiske tap.
For å kompensere for dette må investeringene i regionen nesten dobles fram mot midten av århundret. Det betyr en årlig økning på omtrent 14 prosent av BNP, langt over det som kan fremskaffes gjennom tradisjonell finansiering.
Karbonavgifter trekkes ofte fram som en løsning, men regionens erfaringer viser at de alene ikke kommer i nærheten av å dekke behovet. Bare fem land har innført slike avgifter, med svært beskjedne inntekter og lave priser per tonn CO₂. Selv om hele regionen skulle gå sammen om en høy karbonpris på 50 dollar per tonn, ville inntektene fortsatt bare dekke rundt 12 prosent av det nødvendige investeringsnivået, ifølge Boston University.
Økonomisk nøtt
Rapporten peker i stedet på et bredere «grønt finansielt kompromiss» basert på tre pilarer: skattereformer, billigere kapital gjennom internasjonalt samarbeid, og gjeldslette, særlig for små karibiske stater som sitter fast i en ond sirkel av naturkatastrofer og stigende gjeld.
Avtaler som Belizes gjeldsbytte for naturvern trekkes frem som lovende eksempler.
Konklusjonen er at klimaendringene ikke bare er et miljøproblem, men en økonomisk nøtt som krever en total omlegging av regionens finansielle strukturer. Uten større økonomisk handlingsrom vil Latin-Amerika og Karibia stå uten evnen til å investere seg ut av klimakrisen, og konsekvensene blir dyrere for hvert år som går.
Foto: Francisco Kemeny/Unsplash
Legg igjen en kommentar