Over 40 prosent av naturtypene i Norge er nå rødlistet, viser ny oppdatert oversikt fra Artsdatabanken.
Norsk natur er under press. Klimaendringer, endret arealbruk og opphør av tradisjonell drift gjør at mange naturtyper mister både areal, kvalitet og artsmangfold. Onsdag 26. november lanserte Artsdatabanken en ny, detaljert rødliste for naturtyper, basert på vurderinger av 876 naturtyper fra hele landet. Over 40 prosent av dem vurderes som truet.
– Nesten 900 naturtyper er vurdert av ulike fageksperter, og over 40 prosent av disse står nå på den nye rødlista, sier forsker Liv Guri Velle ved NIBIO i en pressemelding.
Rødlista klassifiserer naturtypene i kategorier etter hvor truet de er. Av 876 naturtyper er 490 vurdert som «uten risiko», mens 386 er rødlistet. Disse er kategorisert som nær truet (NT), sårbar (VU), sterkt truet (EN), kritisk truet (CR) eller datamangel (DD). Naturtyper på listen spenner fra polar havis og fjellhei til tareskog, myr og sanddyner.
– Negativ trend
Semi-naturlige naturtyper, som kystlynghei og gamle slåtteenger, er særlig utsatt.
– Vi ser en klar negativ trend. Dette er naturtyper som er avhengige av aktiv skjøtsel, og det haster å ta grep, sier Velle.
Opphør av tradisjonell beite- og slåttdrift fører til gjengroing og tap av artsmangfold, samtidig som intensivisert landbruk forringer andre semi-naturlige arealer.
Skog og våtmark er også hardt rammet.
NIBIO-forsker Ken Olaf Storaunet sier at rundt 40 prosent av barskogene nå er rødlistet, mens Linn Vassvik peker på at myr- og sumpskogsmark trues av grøfting, oppdyrking og tilplantning med skog.
– Fremtidige trusler er først og fremst utbygging av boliger, hytter, industri og infrastruktur, sier hun.
NIBIOs forskere deltar i overvåkingen og kartleggingen av truede naturtyper, slik som kystlynghei. Foto: NIBIO
– Relevant verktøy
Den nye rødlisteversjonen bygger på mer omfattende data enn tidligere, blant annet gjennom modellering, fjernmåling og bedre kartlegging.
– Det vi så konturene av tidligere, har vi nå fått bedre kunnskap om. Så dagens Rødliste er et mer oppdatert, presist og relevant verktøy for forvaltningen, sier Janne Bohnhorst, direktør i Artsdatabanken.
– Poenget med å ha en Rødliste må jo være at vi følger opp med tiltak som kan snu utviklingen til det positive, uttaler forbundsleder i Naturviterne, Morten Wedege, i en annen melding.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen legger til:
– Det er viktig å ha et overordnet bilde av utviklingen av norsk natur. Derfor er jeg glad for vi har rødlista som nå er blitt et enda bedre og mer presist verktøy.
For mange naturtyper, særlig semi-naturlige enger, kystlynghei, våtmark og barskog, er behovet for tiltak stort. Rødlista gir et viktig grunnlag for målrettede tiltak som kan sikre langsiktig bevaring.
Bøndene som skjøtter naturtypene gjør en god jobb, men nå har det strammet seg til. Foto: NIBIO
Legg igjen en kommentar