Østersdyrking har vært en viktig inntektskilde for kvinner i Ghana i århundrer, men klimaendringer setter praksisen i fare.
Beatrice Nutekpor vever seg gjennom mangrovene i Tsokomey, like utenfor Ghanas hovedstad Accra, hver dag for å høste østers til salg. Det er en familietradisjon hun har praktisert siden hun var 15 år. Nå, som 45-åring, strever hun med å opprettholde praksisen og videreføre den til sin datter.
Østersdyrking har i århundrer vært en viktig inntektskilde i Ghanas kystnære mangrover, dominert av kvinner.
Hundrevis av kvinner har blitt trent i miljøvennlige dyrkingsmetoder, som planting og bevaring av mangrover og selektiv høsting av østers, for å redusere klimaendringenes påvirkning.
Fortsetter på egen hånd
Mangrover, trær eller busker som vokser langs kysten, har flere viktige funksjoner i økosystemet. De fungerer som hjem for fisk, beskytter mot kysterosjon ved stigende havnivå og beskytter land under stormer og sykloner.
Likevel opphørte opplæringen fra utviklingsorganisasjonen Development Action Association da de mistet amerikansk bistand som følge av president Donald Trumps kutt i utenlandske bistandskontrakter. Kvinnene måtte derfor fortsette på egen hånd, mens Ghana sliter med sin verste økonomiske krise på tiår.
Deres innsats for å beskytte mangrovene og bevare dem i opptil seks måneder begynner gradvis å bære frukter.
– Østersene har begynt å feste seg til mangrovene vi har plantet, sier Nutekpor til nyhetsbyrået AP.
– Mer uforutsigbar
Klimaendringer og menneskelig aktivitet truer mangrovene. Over 80 prosent av Ghanas opprinnelige mangrover er tapt siden forrige århundre. Tapet gjør at østersene migrerer til dypere vann, og bøndene risikerer farlige dykk for å finne dem.
– Når vannmassen, som allerede er dynamisk, blir mer uforutsigbar, kan ikke østersene vokse, sier Francis Nunoo, professor i fiskerivitenskap ved universitetet i Ghana.
For kvinnene er arbeidet tungt, men verdt det for familien og fremtidige generasjoner. I Densu Oyster Pickers Association har de innført retningslinjer med sanksjoner mot dem som kutter mangrover utenfor tillatt tid.
– Vi fortsetter for våre barns og kommende generasjoners skyld, sier Bernice Bebli (39).
Nutekpor håper at hun kan lære sin datter slik at tradisjonen lever videre.
Illustrasjonsfoto: Mark Stebnicki/Pexels
Legg igjen en kommentar