Store mengder støv fra Sahara har i første halvår 2025 krysset Atlanterhavet og skapt utfordringer for luftkvaliteten i både Europa og Karibia. Det viser ferske data fra Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS), EUs program for overvåking av atmosfæriske forhold.
I anledning Den internasjonale dagen mot sand- og støvstormer 12. juli, advarer CAMS mot helseeffektene av støvtransport over lange avstander. Tørre og vindfulle forhold i Nord-Afrika gjør at ørkenstøv rives løs og fraktes tusenvis av kilometer med vinder i høyden.
Flere store støvepisoder ble registrert fra januar til juni. I februar og mars ble støv drevet mot det nordøstlige Sør-Amerika, og innen utgangen av april nådde flere støvskyer Karibia og videre mot Mexicogolfen.
I mai og juni ble PM10-konsentrasjoner, små partikler som kan trenge dypt ned i lungene, målt til opptil 150 μg/m³ i Guadeloupe og 120 μg/m³ i Florida. Dette er betydelig over Verdens helseorganisasjons anbefalte grenser.
– Gjentatte tilfeller
Europa har også fått merke ørkenens langtrekkende pust. Fra januar til mai ble flere land, blant annet Italia, Hellas, Frankrike, Spania og Storbritannia, rammet av støvbølger. Den mest markante episoden fant sted i februar, da en syklon fra Nord-Afrika førte til støvtåke og gulaktige himler over Sør-Europa.
– Så langt i 2025 har vi sett gjentatte tilfeller av langtransportert Saharastøv som har økt PM10-nivåene på begge sider av Atlanteren. Det utgjør en risiko for folkehelsa, sier Mark Parrington, seniorforsker i CAMS, i en pressemelding.
Ved hjelp av satellittdata og superdatamodeller kartlegger CAMS hvor mye sollys som blokkeres av partikler i atmosfæren – såkalt aerosoloptisk dybde (AOD). Denne informasjonen hjelper myndigheter med å forstå og håndtere episodene bedre.
Rødt støv i Sahara ørkenen. Foto: Pixabay
– Mangler mye kunskap
– Det er flere sider ved dette. Det sprer også mineraler og næringsstoffer som for eksempel treffer havet og algene. I noen tilfeller kan det være gunstig, sier klimaforsker Rasmus Benestad i Meteorologisk institutt i Oslo til NTB.
Han understreker likevel at stormene skaper dis og uklarhet i lufta. Det kan gi betydelige helseproblemer med sand og støv i nese og lunger. Deretter kommer økonomiske kostnader av dette.
– Situasjonen i dag er at forskerne fortsatt mangler mye kunnskap om stormene vi får fra Sahara. Årsaken er at dette skjer i fattigere land som ikke har mye egen forskning. Man forsker gjerne på ting som er litt nærmere seg selv. På sikt kan disse endringene, i hvert fall indirekte, påvirke situasjonen helt nord i Norge, sier Benestad.
Copernicus-programmet er en del av EUs romsatsing, og samler og analyserer klimadata fra hele kloden. Slik gir det beslutningstakere og innbyggere kunnskapsgrunnlag for å beskytte både miljø og helse i møte med et mer ekstremt klima.
En støvsky fra Sahara ørkenen dekte Athen i april i fjor. Illustrasjonsfoto: Milos Bicanski/Getty Images
Legg igjen en kommentar