Verdens største jordobservasjonsprogram, Copernicus, gir Europa verktøyene for å møte klimaendringene.
Europa er verdens raskest oppvarmende kontinent. Ifølge European State of the Climate Report 2024 opplevde vi i fjor de mest omfattende oversvømmelsene siden 2013, mens skogbranner i Portugal alene herjet over 1.000 kvadratkilometer. Bak tallene ligger enorme mengder klimadata, samlet inn og gjort tilgjengelig gjennom EUs Copernicus-program.
– Dataene viser hvordan klimaendringene påvirker alt fra luft og hav til skog og is. Copernicus gjør denne kunnskapen tilgjengelig, slik at beslutningstakere kan handle raskere og bedre, sier Mauro Facchini i EU-kommisjonen, i en pressemelding.
Copernicus er verdens største jordobservasjonsprogram og en sentral brikke i arbeidet for et mer klimamotstandsdyktig Europa. Programmet, som startet i 1998, bygger på et tett samarbeid mellom EU-kommisjonen, EUMETSAT (den europeiske organisasjonen for satellittdata), ESA og flere nasjonale romfartsbyråer.
– Dekker mange områder
EUMETSAT driver fire av de seks Sentinel-satellittfamiliene og sørger for at dataene blir distribuert til forskere, politikere og offentligheten. Satellittene overvåker blant annet havnivå, havtemperatur, luftkvalitet, branner og isdekke i polområdene.
– Det finnes ingen annen tjeneste som dekker så mange områder på en gang. Copernicus påvirker både ressursforvaltning, arbeidsmetoder og politiske beslutninger, sier Lieven Bydekerke, programleder for Copernicus i EUMETSAT, i samme melding.
I tillegg har Copernicus utviklet plattformen WEkEO, som gir brukere enkel tilgang til de enorme datamengdene.
– Tryggere fremtid
Copernicus-data har allerede vært avgjørende for EUs strategi mot metanutslipp, nullforurensningsplanen og det nye luftkvalitetsdirektivet. Programmet gir også en felles ramme for klimaregnskap på tvers av Europa.
– Til syvende og sist handler dette om å sikre en sunnere og tryggere fremtid. Copernicus gir oss kunnskapen vi trenger for å bygge et mer klimaresistent Europa, sier Facchini.
Nye satellittoppdrag er på vei. Senere i år skytes Sentinel-6B opp for å fortsette den 30 år lange tidsserien av globale havnivåmålinger. I 2027 følger CO2M, en misjon som skal overvåke menneskeskapte utslipp av CO₂ og metan fra blant annet kraftverk.
Orkanen Dorian sett med Ocean and Land Colour Instrument» om bord på Copernicus Sentinel-3-satellitten i august 2019. Foto: Copernicus/Europakommisjonen
Legg igjen en kommentar