Oslo kan bli nesten like varmt som Danmark innen århundreskiftet, men på bekostning av snø og trygghet mot flom.
Hvordan ser Oslo ut i år 2100 dersom verden kutter klimagassutslippene middels godt? Klimaforskernes anslag gir et tydelig bilde. Vinteren krymper, sommeren forlenges, og styrtregnet blir en stadig større utfordring.
Gjennomsnittstemperaturen i Oslo vil stige med rundt 2,6 grader mot slutten av århundret. Det betyr at klimaet i hovedstaden kan ligne dagens Danmark. Sommeren blir nesten en måned lengre, med flere hetebølger og tropenetter.
Men varmen har også en bakside. Nedbøren øker med sju prosent, og styrtregn blir både hyppigere og kraftigere. Ifølge myndighetenes beregninger kan de kraftigste regnskyllene bli opptil 50 prosent mer intense enn i dag. For Oslo betyr dette økt fare for oversvømmelser, ras og regnflommer, med prislapper på hundrevis av millioner kroner.
Snøen smelter og havnivået stiger
Vinteren slik vi kjenner den, blir en sjeldenhet. Antallet skidager i Nordmarka kan halveres, og skisesongen i lavere områder som Østmarka kan i verste fall reduseres til noen få uker.
Tryvann vil også merke endringene, selv med snøkanoner. I lavlandet kan julen i snitt bli snøfri annethvert år.
Selv innerst i Oslofjorden må byen ta høyde for havnivåstigning. Beregningene viser at havet kan stå 46 centimeter høyere ved århundreskiftet. Kombinert med stormflo vil dette kunne føre til ødeleggende oversvømmelser i Bjørvika-området, der både Operaen og Deichman kan være utsatt.
Haren mister kamuflasje
Oslo-naturen vil også merke klimaendringene. Skogen blir tettere og vokser raskere, men flere nye arter fra sør vil dukke opp, både velkomne og uønskede. Fugler som stork og isfugl kan bli mer vanlige, mens insekter som granbarkbille og flått får bedre vilkår. For haren, som mister kamuflasjen når vintrene blir kortere, kan utviklingen bli dramatisk.
I fjorden vil stillehavsøsters og eksotiske fiskearter bre seg, mens tradisjonelle arter som torsk og sei presses nordover. Samtidig trues tareskogene av varmere og mørkere vann, med ringvirkninger for hele økosystemet.
Alle tallene bygger på scenariet der verden lykkes med middels gode utslippskutt. Uten slike kutt blir konsekvensene langt mer dramatiske. Likevel er hovedbudskapet klart, og det er at vi fortsatt kan påvirke fremtiden. Hver reduksjon i utslipp betyr færre styrtregn, litt flere skidager og et mer stabilt grunnlag for mennesker, natur og samfunn.
Foto: Photorama/Pixabay
Legg igjen en kommentar