Isbjørnene ved Svalbard ser ut til å trives bedre til tross for rekordlav havis, men forskere advarer om at fordelen ikke varer.
I 2015 ble et bilde av en «skrekkelig tynn» isbjørn delt over 52.000 ganger på kort tid og satte søkelys på hvordan menneskeskapte klimaendringer kan presse arktiske arter mot utryddelse.
Selv om den avbildede bjørnen ikke nødvendigvis var undervektig på grunn av global oppvarming, regnes isbjørner som sårbare av IUCN, og studier fra 2020 spår lokale utryddelser i deler av Arktis innen 2100, selv ved betydelige utslippskutt.
For isbjørnene ved Svalbard ser situasjonen annerledes ut.
Landbaserte byttedyr
En ny studie publisert i Scientific Reports viser at kroppstilstanden til bjørnene faktisk har blitt bedre til tross for betydelig havissmelt i området.
Forskerne Jon Aars og kolleger har analysert data fra 1992 til 2019, og funnet at voksenbjørnenes fettreserver har økt siden år 2000, selv om antallet isfrie dager i Barentshavet økte med omtrent 100 i løpet av 27 år.
Flere faktorer kan forklare dette overraskende funnet. En mulighet er at landbaserte byttedyr som reinsdyr og hvalross, tidligere overbeskattet av mennesker, har kommet seg og gir isbjørnene bedre tilgang på mat.
Midlertidig effekt
En annen teori er at smelting av havisen gjør at sjøpattedyr som ringsel konsentreres i mindre områder, noe som gjør jakten mer effektiv.
Forskerne understreker likevel at effekten trolig er midlertidig. Ytterligere reduksjon av havis kan øke avstandene bjørnene må bevege seg for å finne bytte, og slik negativt påvirke kroppstilstand og reproduksjon, et mønster som allerede er observert i andre isbjørnpopulasjoner.
Dette understreker behovet for mer forskning for å forstå hvordan ulike isbjørnpopulasjoner vil tilpasse seg et stadig varmere Arktis, og hvordan menneskeskapte klimaendringer kan påvirke både arter og økosystemer i nord.
Illustrasjonsfoto: Pixabay/Pexels
Legg igjen en kommentar