Sør-Korea har lovet å kutte kullkraft kraftig og redusere sine klimagassutslipp, men landets ambisjoner kolliderer nå med økt import av amerikansk flytende naturgass (LNG).
Mens regjeringen i Seoul varsler utfasing av kull og satsing på fornybar energi, presses landet samtidig inn i nye fossilavhengigheter gjennom handelsforhandlinger med USA.
Under nylige FN-forhandlinger kunngjorde Sør-Koreas nye departement for klima, energi og miljø at de fleste kullkraftverkene skal stenges innen 2040.
Samtidig har landet satt et mål om å redusere utslippene med minst 53 prosent sammenlignet med 2018-nivå innen 2035. Sør-Korea er i dag en av verdens største kullimportører og har en av de største kullkraftparkene globalt.
– Fra én fossilavhengighet til en annen
Eksperter tolker løftene som et tegn på at landet ønsker å ta igjen et betydelig etterslep på fornybar energi. Samtidig inngår Sør-Korea handelsavtaler med USA som kan innebære kjøp av LNG for opptil 100 milliarder dollar, som en del av bredere investeringer på rundt 350 milliarder dollar i amerikanske prosjekter.
Naturgass slipper ut mindre CO₂ enn kull, men er fortsatt et fossilt brensel og fører til betydelige metanutslipp. Klimabevegelsen frykter at økt LNG-import vil bremse det grønne skiftet og låse Sør-Korea til et gassbasert energisystem i flere tiår fremover.
– Hvis vi bare erstatter kull med gass, er det ikke en grønn omstilling, men en overgang fra én fossilavhengighet til en annen, sier Greenpeace-representant Insung Lee i Seoul.
Bytter ut kull med gass
LNG utgjorde nær 20 prosent av Sør-Koreas energimiks i fjor. Regjeringens mål er å redusere andelen til 10,6 prosent innen 2038. Samtidig kommer bare rundt 10,5 prosent av strømproduksjonen fra fornybare kilder, langt under både naboland og globale gjennomsnitt.
Regjeringen peker på kjernekraft og fornybar energi som bærebjelker i framtidens energisystem, med LNG som en «reserve». I desember satte Sør-Korea også mål om å tidoble kapasiteten for havvind.
Spørsmålet er om klimaambisjonene overlever realpolitikken i møte med stormaktspolitikk, handelskrav og fossilinteresser, eller om Sør-Korea ender opp med å bytte kull med gass, uten å kutte utslippene raskt nok.
Illustrasjonsfoto: Suphanat Khumsap
Legg igjen en kommentar