Stortinget er på vei mot en klimavotering som kan definere Norges utslippskurs frem til 2035, men foreløpig mangler flertallet for å lovfeste et konkret mål. Det får Framtiden i våre hender til å reagere.
Tirsdag kom energi- og miljøkomiteen på Stortinget med sin innstilling om regjeringens klimamelding og endringer i klimaloven, der Norges nye klimamål skal fastslås.
Ap-regjeringen ønsket å lovfeste et mål om at utslippene skal reduseres med minst 70–75 prosent sammenlignet med 1990 innen 2035 i ny klimalov.
– Helt uklart
Det er det foreløpig ikke flertall for i Stortinget.
Ingrid Næss-Holm, konstituert leder i Framtiden i våre hender, beskriver dette som et tilbakeskritt.
– Mye har manglet i norsk klimapolitikk, men vi har i hvert fall hatt klimamål å styre etter, som både sagt noe om hva vi skal kutte nasjonalt og hva vi skal kutte totalt. Nå framstår det helt uklart hvilke mål klimapolitikken skal styre etter, sier Næss-Holm i en pressemelding.
Nettopp mangelen på et nasjonalt klimamål er særlig kritisk, mener organisasjonen.
– Her har vi en stor gjeng nordmenn som gjør hva de kan for å minske sine egne utslipp, men så skal de som forurenser mest få holde på som før, og betale seg ut med kvotekjøp. Uten et nasjonalt mål legger vi opp til at olje- og gassnæringen skal få sluntre unna mens alle andre skal gjøre jobben, sier Næss-Holm.
– Grunnmur i klimapolitikken
Arbeiderpartiets Mani Hussaini har vært saksordfører for klimameldingen i energi- og miljøkomiteen.
Han opplyser ifølge NTB at det nå er enighet om viktige stolper i klimapolitikken.
– Det viktigste for Arbeiderpartiet har vært å jobbe for en grunnmur i klimapolitikken som står seg over tid. Vi håper fortsatt at vi får lovfestet et ambisiøst, men realistisk klimamål og vedtatt stortingsbehandling av prioriteringer i klima- og energisaker, sier Hussaini.
Framtiden i våre hender viser til at det er positivt med enighet om å oppskalere Klimainvesteringsfondet, og at det ser ut som det er enighet om en felles klima- og energiplan som ser klima og energi i sammenheng.
– Vi er nødt til å være solidariske med andre land, og bidra med klimafinansiering for å rydde opp i konsekvensene av utslippene våre. Likevel er det å kutte i våre egne nasjonale utslipp det aller mest solidariske vi kan gjøre nå, forteller Næss-Holm.
Saken skal opp til votering i Stortinget i neste uke.
Ingrid Næss-Holm, konstituert leder for Framtiden i våre hender. Foto: Framtiden i våre hender
Legg igjen en kommentar