En ny global ulikhetsrapport viser at en bitteliten økonomisk elite eier mer enn halvparten av verdens befolkning, og forurenser langt mer enn resten av oss.
Klimakampen handler ikke bare om forbruk, livsstil og teknologiske løsninger. Ifølge den nye World Inequality Report handler den først og fremst om makt, og hvem som eier den. Rapporten viser at verdens rikeste lille elite både kontrollerer en enorm del av global formue og står bak en uforholdsmessig stor del av klimagassutslippene.
Den rikeste prosenten slipper i snitt ut 75 ganger mer karbon enn de fattigste 50 prosent. Men det mest oppsiktsvekkende er hvordan ansvaret øker når utslippene beregnes etter hvem som faktisk eier de forurensende selskapene, ikke bare hva mennesker forbruker.
Når man hegner om et «eierskapsbasert» perspektiv, eksploderer klimafotavtrykket til verdens økonomiske elite. I USA står de rikeste 10 prosent for 72 prosent av utslippene når man inkluderer utslipp fra bedrifter og investeringer de eier.
Eiere styrer investeringer
Rapporten argumenterer for at klimadiskusjonen lenge har hatt feil fokus. Vanlige folk kan endre vaner til en viss grad, men står bundet av økonomi, tilgang og systemer. Det er derimot eiere av fossile selskaper, fabrikker og finansinstitusjoner som bestemmer hvor investeringene går, og som tjener mest på at fossilindustrien lever videre.
Samtidig avdekker rapporten at den globale økonomien er systematisk rigget til fordel for land og grupper som allerede har makt.
Rike land får låne billig, investere lønnsomt og høste gevinster fra resten av verden. Fattigere land betaler dyrt for lån, sitter med lavavkastende reserver og sender enorme pengesummer ut av landet, ofte større enn deres egne budsjetter til helse og klimatilpasning.
Lever med konsekvensene
Det globale finanssystemet fungerer i praksis som en stille skatt på utviklingsland, og tapper dem for ressurser som kunne gått til å møte klimaendringer de knapt har forårsaket.
Klimakrisen kan ikke forstås uten å forstå ulikhet. De som forurenser mest, betaler minst, både i skatt og i klimaregning, og sitter samtidig på politisk makt til å forme systemene etter egne interesser.
Uten at disse strukturelle ulikhetene adresseres, advarer rapporten, vil verdens klimapolitikk fortsette å være rigget for fåtallet, mens flertallet lever med konsekvensene.
Illustrasjonsfoto: John Guccione/Pexels
Legg igjen en kommentar