Nitrogenutslipp, nedbygging av strandsonen og treg gjennomføring hemmer Oslofjordens comeback, selv om flere tiltak er godt i gang.
Arbeidet for å redde Oslofjorden er i gang på flere fronter, men utviklingen går fortsatt for sakte. Tiltak som nye renseanlegg, strengere jordbrukspraksis og restriksjoner på fiske bidrar positivt – men gapet mellom intensjoner og faktisk gjennomføring er fortsatt stort.
Kommuner, direktorater, fylkeskommuner og statlige etater leverer hvert år status for tiltakene de har ansvar for. Miljødirektoratet leder sekretariatet for Oslofjordrådet og samler resultatene som gir et stadig tydeligere bilde: Innsatsen øker, men tempoet må opp.
– Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å snu den dårlige situasjonen i Oslofjorden, men vi er ikke i mål. Til våren skal vi legge frem en ny Oslofjord-plan, og her vil vi komme med nye kraftfulle tiltak for en ren og rik fjord, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
– Tiltak må øke
Rapporteringen for 2024–2025 viser at tolv tiltak nå er fullført. Samtidig ligger særlig arealplanlegging, strandsoneforvaltning og håndtering av inngrep i grunne marine områder langt etter ambisjonene.
– Det er stort engasjement for å redde Oslofjorden. Tempoet på gjennomføring av tiltak må øke, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet, i samme melding.
Nitrogenforurensning fra avløp og jordbruk er blant de største utfordringene. Rundt 50 renseanlegg må oppgradere til nitrogenfjerning innen 2030. Flere nye anlegg er under bygging, og Hokksund renseanlegg ble ferdig i 2025. Samtidig har alle fylkene rundt fjorden innført regionale miljøkrav i jordbruket, inkludert forbud mot høstpløying på store deler av kornarealene.
– Samlede belastningen
På fiskefronten innførte regjeringen i år et tiårig fiskeforbud i tre større områder, og følgeforskning er allerede i gang.
Den største svakheten finnes i strandsonen. Årets rapportering viser at 81 prosent av kommunene fortsatt gir dispensasjoner fra byggeforbudet. Mange av inngrepene skjer i verdifulle naturtyper som ålegrasenger, kritiske oppvekstområder for fisk og sjøfugl.
– Den samlede belastningen på de marine naturområdene er altfor stor. Det svekker miljøtilstanden i naturtyper under vann, sier Singsaas.
Etter fire år med handlingsplanen peker mange tiltak i riktig retning, men den biologiske gjenoppbyggingen vil ta tid. Det som står klart nå: Oslofjorden trenger både mer tid, og mye høyere tempo.
Det er ikke tatt noen grep for å redusere inngrep i strandsonen for å sikre at byggeforbudet blir praktisert i tråd med intensjonen i tiltaksplanen for Oslofjorden. Foto: Marcus Kilebu/Miljødirektoratet
Legg igjen en kommentar