Et tiår med klimasøksmål har presset både myndigheter og storforurensere til å skjerpe klimapolitikken, og domstolene får stadig større makt.
En ny rapport fra Climate Litigation Network viser hvordan et tiår med klimarettssaker har endret verdens juridiske landskap. Det som startet med en håndfull aktivister, har nå utviklet seg til en global bevegelse som holder både myndigheter og selskaper ansvarlige for klimaskader.
Mye av utviklingen springer ut fra den banebrytende Urgenda-saken i Nederland, der domstolen for første gang beordret en regjering til å skjerpe sin klimapolitikk. Urgenda Foundation og nærmere 1.000 borgere gikk til sak for å få staten til å overholde egne klimamål og ivareta grunnleggende menneskerettigheter. Seieren inspirerte lignende søksmål over hele verden.
«Handlekraft og tillit»
Rapporten «Laying the foundations for our shared future» viser hvordan klimarettssaker har vokst fram som svar på det den kaller «regjerings- og bedriftsmessig unnlatelse av å møte vår tids største utfordring».
Den peker på et tydelig gap. 89 prosent av verdens befolkning ønsker sterkere klimatiltak, men bare én av fem tror myndighetene faktisk vil levere.
«I denne konteksten har klimarettssaker blitt et middel til å gjenopprette handlekraft og tillit. Rettssaker gjør det mulig for innbyggere å kreve ansvar gjennom uavhengige domstoler, som lover å vurdere deres situasjon etter loven, og ikke ut fra kortsiktige politiske hensyn», heter det i rapporten.
«Dråpe i havet»
Kjente forsvarsstrategier, som at klimapolitikk er «for politisk» for domstolene, eller at enkeltland- og selskaper utgjør «en dråpe i havet», har gradvis mistet kraft.
Resultatet er styrkede klimamål og endrede lover i blant annet Brasil, Tyskland, Irland, Nederland og Sør-Korea. Dette har igjen åpnet døren for søksmål mot selskaper, som tidligere ikke var til å røre, som Shell og TotalEnergies.
Rapporten trekker også fram sentrale saker: fra Pakistan, der domstolen beordret myndighetene til å etablere en klimakommisjon, til Sveits, der KlimaSeniorinnen fikk medhold i at landet brøt menneskerettighetene ved å svikte egne utslippsforpliktelser.
– Juridisk forpliktelse
Selv saker som ikke har vunnet fram, som søksmålet fra urbefolkningen Torres Strait-eldste mot Australia, eller den peruanske bonden Saúl Luciano Lliuyas krav mot det tyske multinasjonale energiselskapet RWE, har likevel bidratt til viktige juridiske presedenser.
Som Sarah Mead i Climate Litigation Network uttrykker det:
– Det som for ti år siden var en moralsk plikt, har nå blitt en juridisk forpliktelse.
Hun understreker at «store forurensere (…) har en plikt til å ta sin del av ansvaret».
Illustrasjonsfoto: Pixabay/Pexels
Legg igjen en kommentar