Skisesongen i Tromsø kan bli redusert fra rundt 4,5 måneder til bare én måned, dersom klimagassutslippene fortsetter å øke.
Klimaendringene i Norge er ikke lenger et framtidsscenario. De skjer nå, og konsekvensene vil bli langt mer merkbare i tiårene som kommer. Det viser den nye rapporten «Klima i Norge – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning», utarbeidet av Norsk klimaservicesenter på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Rapporten bygger på analyser av hvordan vær og klima ventes å utvikle seg fram mot slutten av århundret. Hovedbildet er tydelig: mer nedbør, hyppigere tørke og betydelig mindre snø.
– Forskningen er tydelig på de store linjene: Vi får mer nedbør, hyppigere tørke og mindre snø. Det har mange alvorlige konsekvenser for samfunn og natur, sier forsker ved Meteorologisk institutt og leder av Norsk Klimaservicesenter, Anita Verpe Dyrrdal, i en pressemelding.
Kortere vintre og mer tørke
Vinteren vil endre seg markant. I Tromsø kan skisesongen bli redusert fra rundt 4,5 måneder til kun én måned mot slutten av århundret.
– Vi beregner kortere skisesong stort sett over hele landet, sier klimaforsker Stephanie Mayer ved NORCE og Bjerknessenteret i samme melding.
Samtidig øker risikoen for sommerlig tørke.
– Forekomsten av tørke øker over store områder, sier hydrolog Irene Brox Nilsen i NVE, og peker på utfordringer for vannforsyning, skogbrannfare og landbruk.
– Ekstremværhendelser øker
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker at utviklingen allerede er i gang.
– Klimaendringene foregår her og nå. Vi opplever allerede at ekstremværhendelser øker, det er mer nedbør og flom og skred skjer oftere enn før, sier Eriksen i meldingen.
Eriksen peker på at utslippskutt fortsatt er det viktigste tiltaket, men at klimatilpasning blir stadig mer avgjørende.
Mer ekstremnedbør og flom
Dersom utslippene fortsetter å øke, vil den gjennomsnittlige nedbøren i Norge øke med rundt 11 prosent fram mot slutten av århundret. Det tilsvarer nær 50 billioner liter ekstra vann, og økt risiko for flom.
– Vi husker alle ekstremværet «Hans» som ga kraftig regn over store områder, sier Verpe Dyrrdal, og peker på Nesbyen som et eksempel på steder som er særlig utsatt.
Det er særlig styrtregn som bekymrer forskerne.
– Styrtregn blir enda kraftigere og kommer oftere, sier hydrolog Nilsen, og advarer om mer oversvømmelse i byer, flere flomskred og større skader på infrastruktur.
Forskerne er samstemte. Jo mindre verden kutter utslipp, desto viktigere blir klimatilpasning.
– Det er mye billigere å forebygge enn det er å rydde opp etter ekstreme værhendelser, avslutter Verpe Dyrrdal.
Styrtregn blir enda kraftigere og kommer oftere. Det betyr blant annet at vi får mer oversvømmelse i tettbygde strøk og langs kysten, og flere regnflommer i små bekker og elver. Bildet viser flom i Flåm. Foto: NVE
Legg igjen en kommentar