Donald Trump har på kort tid satt bremsene på USAs vind- og solkraft. Equinors havvindprosjekt utenfor New York ble bare starten på en rekke stansede prosjekter.
Donald Trump har i sin andre presidentperiode satt i gang en systematisk nedbygging av amerikansk vind- og solkraft. Det markerer et dramatisk skifte i USAs energipolitikk, som under Joe Biden hadde ambisjoner om et fossilfritt kraftsystem innen 2035.
Allerede på sin første dag tilbake i Det hvite hus, 20. januar, satte Trump foten ned for videre utvikling av vindkraftprosjekter på føderale landområder og til havs. Nye lisenser og konsesjoner ble fryst i påvente av en gjennomgang, et tydelig signal om at landets satsing på fornybar energi skulle nedprioriteres.
Et av de mest symboltunge inngrepene kom 17. april, da regjeringen beordret byggestans på Equinors havvindprosjekt utenfor New York, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Prosjektet fikk riktignok grønt lys en måned senere, men bare etter en politisk hestehandel der staten aksepterte å gjenopplive et omstridt gassrørledningsprosjekt.
I mai tok Trump-administrasjonen et nytt grep ved å skrote en Biden-regel som hadde gjort det billigere å utvikle sol- og vindprosjekter på føderal grunn. Avgiftene ble igjen økt, og samtidig kom den mye omtalte «One Big Beautiful Bill Act» (OBBBA). Denne loven avviklet skattefordeler for fornybar energi tidligere enn planlagt, og eksperter advarer om at konsekvensene kan bli dramatiske, med fallende investeringer, færre arbeidsplasser og et økende kraftunderskudd i USA.
Nye barrierer
Gjennom sommeren har Trump-administrasjonen innført en rekke tiltak som gjør det vanskeligere å bygge ut fornybar energi. 17. juli ble det kunngjort at alle prosjekter på føderale landområder må gjennomgå flere runder med godkjenning på høyt politisk nivå.
I august eskalerte tiltakene ytterligere. 6. august ble et stort vindprosjekt i Idaho kansellert. 7. august ble et solprogram på sju milliarder dollar, rettet mot lavinntektsområder, stanset av miljømyndighetene. 15. august ble reglene for skattefradrag på fornybar energi strammet inn.
Den 18. august annonserte landbruksminister Brooke Rollins at departementet ikke lenger vil støtte sol- og vindprosjekter på produktiv jordbruksmark. En dag senere presiserte USDA at prosjekter fortsatt kan få støtte, men at kravene skjerpes.
I tillegg har administrasjonen pekt på nasjonal sikkerhet som et argument for å bremse vindkraft.
21. august åpnet Handelsdepartementet en gransking av importerte vindturbinkomponenter. To dager senere ble den danske energigiganten Ørsted beordret til å stoppe byggingen av en nesten ferdigstilt havvindpark utenfor Rhode Island. Her også ble nasjonal sikkerhet brukt som begrunnelse, uten nærmere forklaring.
Systematisk angrep
Samlet tegner tiltakene et bilde av en systematisk innsats for å rulle tilbake fornybarpolitikken som Biden-administrasjonen bygget opp. Vind- og solkraft skulle være en bærebjelke i USAs energiomstilling, men under Trump er kursen snudd mot fossil energi og gass.
Konsekvensene kan bli betydelige. Ikke bare for klimaet, men også for økonomien og energisikkerheten. Analytikere advarer om at USA risikerer å miste sin posisjon som en ledende aktør innen ren energi, og samtidig gjøre seg mer sårbar for energiknapphet og prisvolatilitet.
For Trump handler det om å markere avstand til sin forgjenger og vinne støtte hos fossile energiselskaper og tradisjonelle industrimiljøer. For klimaet kan det bety at verdens nest største utslippsnasjon igjen bremser den globale energiomstillingen.
Vindmøller i Palm Springs i USA. Illustrasjonsfoto: Alfo Medeiros/Pexels
Legg igjen en kommentar