Etter et sabotasjeangrep som førte til omfattende strømbrudd i Berlin, søker Tyskland råd fra Ukraina om hvordan energinett kan beskyttes mot angrep og kriser.
Etter år med russiske angrep mot Ukrainas strømnett har landet utviklet omfattende erfaring med hvordan energisystemer kan holdes i drift under krig og sabotasje. Nå ønsker Tyskland å lære.
Bakgrunnen er et sabotasjeangrep i Berlin tidligere i år, der en hjemmelaget brannbombe slo ut deler av strømnettet i flere dager. Hendelsen ble omtalt som byens verste langvarige strømbrudd siden andre verdenskrig og utløste stor uro blant både myndigheter og nødetater.
På en konferanse om energisikkerhet i Berlin denne uken understreket Ukrainas energiminister Denys Shmyhal at energi ikke lenger kan sees på som en vanlig sektor alene.
– Energi er den operative grunnmuren i staten, sa han, ifølge Euractiv.
– Lære å vinne
Russland har gjennom mer enn fire år angrepet ukrainsk energiinfrastruktur med raketter og droner. Likevel har Ukraina klart å holde store deler av samfunnet i gang, blant annet gjennom raske reparasjoner, reserveløsninger og desentralisert energiproduksjon.
Tysklands utenriksminister Johann Wadephul sa at landet nå må lytte nøye til Ukrainas erfaringer.
– Å lære av Ukraina er å lære å vinne, sa han under konferansen.
Ifølge ukrainske myndigheter handler motstandsdyktighet om å spre energiproduksjonen på flere mindre anlegg, framfor å være avhengig av store, sentraliserte kraftverk. På den måten kan deler av systemet fortsette å fungere selv om enkelte anlegg blir slått ut.
– Prøving og feiling
Eksperter peker også på behovet for strategiske lagre av utstyr, bedre sikkerhetsrutiner og raskere reparasjonsevne dersom strømnettet blir angrepet.
– Tiden er knapp. Ukraina handler raskt og lærer gjennom prøving og feiling, noe som ikke er like vanlig i Tyskland, sier energiforsker Susanne Nies ved Helmholtz Zentrum i Berlin.
Samtidig øker Europas økonomiske støtte til Ukraina etter at USA reduserte deler av sin bistand. Tyskland har siden 2022 bidratt med rundt 1,3 milliarder euro til akutt energistøtte.
Krigen i Ukraina har dermed ikke bare endret Europas sikkerhetspolitikk, men også hvordan landene tenker om energi, beredskap og samfunnssikkerhet.
Berlin. Foto: Pexels
Legg igjen en kommentar