USA motarbeider over 100 land i FNs plastforhandlinger, og nekter å godta kutt i produksjon og kjemikalier.
Mens over 100 land kjemper for en ambisiøs FN-avtale som skal begrense plastproduksjon og farlige kjemikalier, forsøker USA å svekke avtalen før den er ferdigforhandlet.
I et notat datert 25. juli, avslørt av nyhetsbyrået Reuters, ber den amerikanske delegasjonen flere land om å avvise forslag om produksjonskutt og kjemikalieforbud.
Dette skjer midt i det som skulle være siste runde av FN-forhandlingene i Genève.
«Uforholdsmessige tilnærminger»
USAs posisjon setter dem på kollisjonskurs med blant andre EU og flere sårbare øystater, som advarer om konsekvensene plast har for hav, klima og helse. På motsatt side står oljeproduserende land, og den amerikanske delegasjonen, som vil verne petrokjemisk industri mot internasjonale reguleringer.
Ifølge notatet nekter USA å støtte «uforholdsmessige globale tilnærminger» som plastproduksjonsmål, forbud eller restriksjoner.
De mener slike tiltak vil øke kostnadene for produkter «som brukes i hverdagen». På samme tid jobber de for å fjerne henvisningen til en livsløpstilnærming i traktatens målsetting, en formulering som tidligere var enighet om i 2022.
Økonomisk selvskading
Reaksjonene er sterke. Greenpeace kaller det et «comeback for gammeldags pressmiddelbruk», der USA bruker økonomisk tyngde for å påvirke andre lands posisjoner. Panama, som ønsker en sterk avtale, kaller USAs linje økonomisk selvskading.
OECD advarer om at plastproduksjonen vil tredobles innen 2060 hvis ingen tiltak iverksettes. Det vil kvele havet, skade menneskers helse og forverre klimaendringene. Likevel forsøker en av verdens største plastprodusenter å dra avtalen i feil retning.
Hvis forhandlingene ender uten enighet om produksjonskutt, står vi igjen med et tandert dokument, et nederlag for multilateralt samarbeid og et svik mot fremtidige generasjoner. Dette er en prøvestein på om verden kan samarbeide om miljøkriser, eller om sterke økonomiske interesser nok en gang vinner.
Verden trenger ikke mer plast. Verden trenger politisk mot.
Illustrasjonsfoto: Mali Maeder/Pexels
Legg igjen en kommentar