Krig og klimaendringer rammer verdens matproduksjon og setter kvinner i landbruket under ekstra press.
Konflikten mellom USA, Israel og Iran har fått uventede konsekvenser for verdens matforsyning. Krigen har forstyrret produksjon og eksport av syntetiske gjødselprodukter, som urea, ammoniakk og svovel, viktige for nesten halvparten av verdens matproduksjon.
Særlig bønder på den nordlige halvkule, som nå planter våravlinger, kan oppleve redusert avling og økte matpriser. Samtidig har vannmangel, forsterket av langvarige tørker og klimaendringer, gjort Iran til et geopolitisk sårbart område.
Avsaltingsanlegg som gir drikkevann til millioner, har vært utsatt for angrep, noe som understreker vannets strategiske betydning.
Møter strukturell ulikhet
Kvinnelige bønder globalt står i frontlinjen for klimautfordringer, men møter samtidig strukturell ulikhet.
FAO rapporterer at kvinner i landbruket tjener 18 prosent mindre enn menn, ofte arbeider under uformelle og usikre vilkår, og er mer sårbare for klimainduserte værhendelser.
Studier fra Afrika, Asia og Latin-Amerika viser at tørke, flom og frost rammer kvinner hardere enn menn, både økonomisk og sosialt.
Kjønnsperspektiver i klimapolitikk
Likevel finnes løsninger på gårdene. I Ecuador og Mexico har kvinnelige bønder tatt i bruk agroøkologiske metoder, som levende barrierer av trær og busker, for å beskytte avlinger mot ekstremvær.
Flere land har også begynt å integrere kjønnsperspektiver i klimapolitikk, og under de siste FN-forhandlingene i Brasil ble en niårig handlingsplan for kvinner og klima vedtatt. Formålet er å styrke kvinners rolle i beslutningene om matproduksjon, naturforvaltning og klimaforebygging.
Disse utviklingene viser hvordan krig, klimaendringer og kjønnsulikhet henger tett sammen. For å sikre både matforsyning og bærekraftig landbruk, må beslutningstakere kombinere klimahandling med likestillings- og naturhensyn, lokalt og globalt.
Illustrasjonsfoto: Pixabay/Pexels
Legg igjen en kommentar