Kjøling står for en stadig større del av verdens strømforbruk, og utslippene øker.
Europa opplever stadig hyppigere og tidligere hetebølger, og klimaforskere advarer om at varme i mai kan bli den nye normalen. I store deler av kontinentet ligger temperaturene langt over det som er vanlig for årstiden.
I Spania ventes Sevilla å nå opptil 39 grader denne uken, mens Bilbao kan få 37 grader. I Tyskland ligger Stuttgart an til 32 grader, og selv i Storbritannia kan sørlige områder få opp mot 35 grader, noe som vil være rekord for mai.
Den økende varmen har satt fornyet søkelys på kjøling av boliger. En fersk rapport fra Storbritannias Climate Change Committee peker på at aircondition snart kan bli «uunngåelig» i skoler, sykehus og sykehjem for å beskytte sårbare grupper.
Men samtidig vokser salget av varmepumper i Europa kraftig. Kan de også brukes til å kjøle ned hjem, og er de bedre for klimaet enn tradisjonelle aircondition-anlegg?
Venter dobling globalt
Varmepumper forbindes ofte med oppvarming, der de henter varme fra luft, jord eller vann og flytter den inn i boligen. Men enkelte modeller, særlig luft-til-luft-varmepumper, kan også reverseres og fungere som kjøling, på samme måte som aircondition.
Disse systemene er vanligvis billigere enn andre varmepumpeløsninger, men gir ikke varmtvann. Det betyr at husholdninger ofte må ha en ekstra løsning for dusj og oppvask.
Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sto kjøling for rundt sju prosent av verdens strømforbruk i 2022. Aircondition alene bidro til rundt én milliard tonn CO₂-utslipp samme år.
Et problem er også kjølemedier som HFK-gasser, som har langt sterkere oppvarmingseffekt enn CO₂. Samtidig ventes antallet aircondition-enheter å mer enn dobles globalt innen 2050.
Bedre, men ikke perfekt
Varmepumper er mer energieffektive, men de fjerner ikke utfordringen helt. Både aircondition og luft-til-luft-varmepumper slipper varme ut i omgivelsene og kan forsterke lokal oppvarming i byer.
Eksperter peker på at den største gevinsten ikke først og fremst ligger i ny teknologi, men i å redusere behovet for kjøling. Tiltak som solskjerming, nattventilasjon og stenge ute varme kan redusere energibruken betydelig.
I stadig varmere europeiske byer kan også såkalte «klimasentre», kjølige offentlige bygg, bli en viktig del av fremtidens beredskap.
Illustrasjonsfoto: Fox/Pexels
Legg igjen en kommentar