– Arbeidstakere over hele verden trenger bedre beskyttelse mot ekstrem varme.
Det slår Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fast i en ny rapport. Den peker på at hetebølger ikke lenger er sjeldne unntak, men en stadig mer alvorlig del av hverdagen.
Rapporten er den første fra WHO om varmebelastning på jobb siden 1969.
– Dette er ikke bare et spørsmål om ubehag. Det er en reell helserisiko, sier Rüdiger Krech, direktør for miljø, klima og helse i WHO, ifølge BBC.
Han opplyser at arbeid i temperaturer som løfter kroppens varme over 38 grader over lenger tid kan føre til heteslag, nyresvikt og dehydrering.
Helse rammes
Ekstrem varme rammer ikke bare helsa, men også arbeidslivet.
Ifølge WHO synker produktiviteten med 2 prosent for hver grad temperaturen stiger over 20 grader. I tillegg øker antall ulykker.
Under hetebølgen i Europa i 2023 anslo den sveitsiske ulykkesforsikringen Suva at arbeidsulykker steg med 7 prosent når gradestokken passerte 30 grader. Årsaken var konsentrasjonsvansker og søvnproblemer som følge av varmen.
Særlig utsatt er bygningsarbeidere og landbruksarbeidere.
Italia har nylig innført regler som gjør det mulig å stanse arbeid i de varmeste timene på dagen. I Sveits ble byggeplasser i kantonene Genève og Ticino midlertidig stengt under hetebølgen i fjor.
– Vi trenger at byggefirmaene tar ansvar og erkjenner at det rett og slett er for varmt å jobbe, sa fagforeningsleder Nico Lutz til sveitsisk TV.
Skoler må tilpasse seg
WHO og WMO advarer om at ikke bare arbeidslivet, men også skoler og helseinstitusjoner må tilpasses et varmere klima. Barn, eldre og kronisk syke er blant de mest utsatte.
I Tyskland har tradisjonen med «Hitzefrei», hvor elever sendes hjem når temperaturen blir for høy, blitt mindre praktisert ettersom hete over 30 grader har blitt langt vanligere. I Sveits fikk lærere i sommer beskjed om å ta elevene med til svømmebassenget når temperaturen passerte 30 grader, en midlertidig løsning på et voksende problem.
– Vi trenger skoler med bedre ventilasjon og klimaanlegg. Dette handler om at barna skal kunne lære i et komfortabelt miljø, og at lærere skal kunne gjøre jobben sin, sier Dagmar Rösler, leder i den sveitsiske lærerforeningen.
Advarer mot kortsiktig tenkning
Å tilpasse bygninger, arbeidsplasser og skoler til stadig hetere somre vil kreve store investeringer. Men WHO advarer om at å la være kan bli enda dyrere.
– Hvis produksjonen stopper opp og arbeidere blir syke, er kostnadene langt høyere, sier Krech.
Med 2024 registrert som det varmeste året noensinne, peker rapporten på at behovet for handling er akutt. Samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere, fagforeninger og lokalsamfunn trekkes fram som avgjørende for å sikre helsa og produktiviteten i en varmere verden.
Foto: Emrehan Colak/Pexels
Legg igjen en kommentar