De har lovet å redde verden med gigantiske karbonstøvsugere. Nå kutter Climeworks én av fem ansatte og sliter med å nå egne klimamål.
Climeworks ble hyllet som fremtidens klimaredning. Med sine massive anlegg på Island skulle de suge CO₂ rett ut av lufta og binde den under bakken, en teknologi kjent som direkte luftfangst. Nå står selskapet midt i en krise.
20 prosent av arbeidsstyrken må gå, og planene om et gigantprosjekt i USA står i fare etter at Donald Trump nok en gang har kuttet i klimabudsjettene.
– Vi visste at denne reisen ville bli krevende. Nå er vi inne i en ekstra tøff periode, sier Climeworks-sjefene Christoph Gebald og Jan Wurzbacher i en uttalelse.
Selskapet har fått hard kritikk for å overpromotere teknologi som ikke leverer. Det største anlegget, Mammoth, har kun fjernet 805 tonn CO₂ siden åpningen i fjor. Når man regner med utslippene fra bygging og drift, er tallet nede i 121 tonn. Det er langt unna målet om 36.000 tonn årlig.
– Ekte klimatiltak
Det første anlegget, Orca, har aldri klart mer enn 1.700 tonn i året, til tross for en kapasitet på 4.000 tonn.
Climeworks tjener penger på å selge klimakvoter til selskaper som vil kompensere for egne utslipp. Men kritikerne mener luftfangst er en dyr distraksjon fra mer effektive klimatiltak.
– Dette er en vekker. Vi trenger ekte klimatiltak, ikke spekulativt høyteknologisk håp, sier Lili Fuhr fra Center for International Environmental Law, ifølge CNN.
Likevel hevder Climeworks at de bare er i en tidlig fase, og at veksten vil komme.
– Vi bygger en ny industri fra bunnen av. Dette er barnesykdommer, sier en talsperson for selskapet.
Men fremtiden ser usikker ut. Særlig i USA, hvor Climeworks har fått 50 millioner dollar i støtte til et anlegg i Louisiana som skal fange én million tonn CO₂ i året innen 2030. Den støtten kan nå forsvinne.
Montering av de fire første samlerne. Foto: Climeworks
– Dårlig nytt
USAs energidepartement har innledet en gjennomgang for å sikre at prosjektene følger Trumps prioriteringer, som er å «frigjøre amerikansk energidominans».
– Dette er dårlig nytt for en hel generasjon grønn teknologi, sier Holly Buck, professor ved University at Buffalo. Hun mener det mangler både marked og regulering for karbonfangst, og at det nå haster å sikre stabile rammer for klimainnovasjon.
Samtidig kommer det frem at Climeworks slipper ut mer CO₂ gjennom kontorer og reisevirksomhet enn de fanger med sine anlegg. Selskapet hevder at disse utslippene blir irrelevante etter hvert som kapasiteten øker.
Hvorvidt luftfangst faktisk vil spille en stor rolle i klimakampen, er det ingen som vet ennå. Men den teknologiske frelseren må starte med å redde seg selv.
Mammoth ligger på Island, og er Climeworks andre kommersielle DAC+S-anlegg og det er omtrent ti ganger større enn forgjengeren Orca. Foto: Climeworks
Legg igjen en kommentar